fredag 18. november 2011

Om skimmed milk, sweets og Tesco

Nå har jeg bodd i dette landet i to måneder (på dagen faktisk), jeg har ikke vært hjemme men jeg har hatt en del besøk. Mange spør meg hvordan det er å studere i et annet land, og om det er noe jeg anbefaler. Man forventer gjerne visse svar på disse to spørsmålene, og her får dere min ærlige mening.

Jeg skjønner godt at mange ser tilbake på et år eller to som student i et annet land og sier det var den beste tiden i deres liv. Foreldre sier at barna deres vokser veldig på et slikt år og det er noe man alltid kommer til å huske. Jeg ser den. Saken er den at de første tre, kanskje fire ukene som student i England er helt utrolig bra! Studielånet på 90.000 kroner brenner fortsatt på konto, man har milevis av steder å utforske og en del nye øltyper å sjekke ut, alt er jo uansett så billig her? Alvoret har virkelig ikke startet på skolen, man kan sove lenge og se tv- serier hele natten.
Plutselig en dag står du der, skolepengene har blitt trukket, seks måneders leie er betalt og det meste av lånet er borte, selv om du har to måneder igjen å leve uten noe som helst inntekt. Det er fire dager igjen før første deadline og du har enda ikke egentlig skjønt hvordan disse engelske studentene klarer å få gjort alt arbeidet de skal hver uke. Selv om du jobber nærmest døgnet rundt, virker det som om de klarer det hele, pluss at de har et sosialt liv. Lærerne er skuffet over innsatsen din og sier de skjønner at det er mye spennende å finne på med sine nye venner, selv om du aldri har snakket med noen andre enn nordmenn utenom skoletid. De sier du må jobbe mer med skolen, helst mer enn forventet, passe på å ikke bli sendt tilbake til andreåret.

Det som er fantastisk med å faktisk være i et annet land er alt man får oppleve. Helt seriøst, mitt liv hadde virkelig ikke vært like interessant om jeg hadde blitt i Bergen, men det hadde vært trygt og avslappende. Har du problemer med stress, å takle nye situasjoner eller måtte ta på deg oppgaver du ikke liker, er dette ikke noe for deg! Om du ønsker å utvikle deg selv, ta sjangser og ikke ane hva som skjer de neste ukene eller månedene, er det noe å vurdere. Man må starte helt på nytt! Alle matvarer må smakes på nytt, det meste kommer du ikke til å like. Alt du noensinne har kjøpt, må handles inn på nytt og prøves ut enda en gang, for å ikke snakke om å finne ut hvor du skal få kjøpt alt som trengs til ditt nye liv. Ord du har lært og setningene du tenker, trenger et par ekstra sekunder til å formulere seg på et annet språk, og innen du er klar for å være med i en samtale, har noen som regel byttet emne. Du kommer til å ha mye hjemlengsel og gå glipp av mye, og selv om jeg klager over livet her i Soton, vet jeg at jeg hadde klaget tusen ganger mer om jeg var i Norge. Det hadde vært for enkelt, rett og slett.

Å studere i utlandet er veldig vanskelig å forklare, det er noe som må oppleves! Ja, det er noe jeg anbefaler, men bare hvis du virkelig ønsker det og har tro på deg selv. Selvdisiplin er viktig, respekt for andre er viktig og du må klare å "let the small things go", som Rachel sier.
Gjør mye research, spar penger og vit hva du går til så skal det nok gå bra! Selv om jeg sitter i Whalehouse og venter på bedre tider, betyr det ikke at andre trenger å gjøre det samme i sin studietid.

Om noen har spørsmål om mine opplevelser, overgangen fra norsk til engelsk skole eller selve universitetet (Southampton Solent University), ikke nøl med å spørre! Jeg hadde ca. tusen spørsmål før jeg tok et valg, før jeg reiste og da jeg kom hit. Takket være mange hjelpsomme mennesker i begge land, har jeg fått svar på kanskje 200 av dem og jobber med å ordne resten underveis. Om du vurderer å dra utenlands i 2012 er snart på tide å bestemme seg for det er mye som skal ordnes i forveien. Lykke til, allerede!

4 kommentarer:

  1. Tror det e STOR forskjell på å begynna rett på tredjeåret i forhold t å gjør/starta utdannelsen fra år 1 på universitet i utlandet. Eg har nesten ingenting negativt å sei om tidå eg hadde i Falmouth. Men og det at det e så sykt mange nordmenn i Soton gjør nok og at ein ikkje får så mye kontakt med engelske studentar. Sjøl så både bodde eg og gjekk i klasse med kun engelskmenn. Og det va ikkje ofta eg snakte med dei nordmennene som gjekk der. Sa hei t dei hvis eg såg dei liksom.

    Men ja, det e ein del å setta seg inn i med tanke på bosituasjon, mat, penger og skole(systemet) osv. At dokker ikkje valgte å bo på campus har nok og gjort det "vanskeligare" for dokker med tanke på ordning av plass å bo, internett, strøm osvosv.

    SvarSlett
  2. Jeg må si meg enig i kommentaren over her. Jeg tror opplevelsen i år ville vært noe helt annet om jeg hadde gått alle tre årene her borte. En del av meg er veldig glad for å ha havnet i en klasse hvor jeg er eneste elev fra Norge, men samtidig kjenner jeg at jeg skulle ønske det kunne være en til. Det å komme inn i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før er vanskelig. De har allerede sine "faste" grupper, og det er ikke veldig lett å få innpass. Man må tross alt våge å gå bort og snakke til en gjeng på 6-7 mennesker. Det er så mye enklere når det kun er en eller to :p

    SvarSlett
  3. I klassen er vi vel egentlig rundt 35 nordmenn av alle 95 studentene, så det blir mye norsk i England ja. Det er veldig mange grupperinger hos oss og, og de er ikke veldig interessert i oss andre. Synes allikevel ikke det er noe spesielt problem, det er ganske deilig å ha mange venner man kjenner godt. Det som er greien her er at vi har så utrolig mye arbeid og jobber så sinnsykt annerledes enn vi gjorde på NKF, og det er veldig vanskelig og frustrerende, men lærerikt er det! :)

    SvarSlett
  4. Er gjerne forskjellig etter kva skule og kva linje ein går òg, men skulesystemet i England er heilt klart annleis enn i Noreg og dei er vel ganske kjent for å vere strenge og forvente mykje arbeid frå studentane. Håpar uansett at det vert fleire positive opplevingar enn negative og at du får lært mykje nytt og spanande som du kan ta med deg vidare når du skal rocke verda med designet ditt. :)

    SvarSlett

Got something to say? Say it now or forever hold your peace.