lørdag 17. september 2011

Gulrotdamen

For tre år og en måned siden møtte jeg Christine for første gang. Hun var den første som tok kontakt med meg da jeg hadde gått på Laksevåg i et par måneder, og stemningen mellom oss klikket med en gang. Det viste seg også at Christine var en såkalt "hestejente", og jeg har fått høre svært mye om det geografiske stedet Stallen hvor blant annet figuren Ulrik hører hjemme. Da det begynte å gå opp for oss at femti prosent av oss flytter over dammen hvert øyeblikk, måtte et stevnemøte ordnes.

I går ble eventyret og mine forestillinger om både Stallen og Ulrik til virkelighet. Det hele føltes litt som når du leser en bok og ser for deg hvordan alt ser ut, men så kommer filmen på kino og ingenting er som du egentlig tenkte. Det er allikevel veldig greit, og enda litt mer enn det. Først trente Christine og Charlotte i en times tid, og jeg klarte ikke å slutte å smile for det var veldig interessant å se på. Etterpå inntok jeg hesteryggen med glans og erklærte meg selv naturtalent. Mens Christine stod på bakken og fotograferte tok jeg full kontroll over Ulrik og galopperte inn i solnedgangen. Etter et par timer på hesteryggen ble Ulrik belønnet med gulrot, og jeg ble refert til som Gulrotdamen mens vi levde lykkelig i alle våre dager.


3 kommentarer:

Got something to say? Say it now or forever hold your peace.