Jeg skjønner godt at mange ser tilbake på et år eller to som student i et annet land og sier det var den beste tiden i deres liv. Foreldre sier at barna deres vokser veldig på et slikt år og det er noe man alltid kommer til å huske. Jeg ser den. Saken er den at de første tre, kanskje fire ukene som student i England er helt utrolig bra! Studielånet på 90.000 kroner brenner fortsatt på konto, man har milevis av steder å utforske og en del nye øltyper å sjekke ut, alt er jo uansett så billig her? Alvoret har virkelig ikke startet på skolen, man kan sove lenge og se tv- serier hele natten.
Plutselig en dag står du der, skolepengene har blitt trukket, seks måneders leie er betalt og det meste av lånet er borte, selv om du har to måneder igjen å leve uten noe som helst inntekt. Det er fire dager igjen før første deadline og du har enda ikke egentlig skjønt hvordan disse engelske studentene klarer å få gjort alt arbeidet de skal hver uke. Selv om du jobber nærmest døgnet rundt, virker det som om de klarer det hele, pluss at de har et sosialt liv. Lærerne er skuffet over innsatsen din og sier de skjønner at det er mye spennende å finne på med sine nye venner, selv om du aldri har snakket med noen andre enn nordmenn utenom skoletid. De sier du må jobbe mer med skolen, helst mer enn forventet, passe på å ikke bli sendt tilbake til andreåret.
Det som er fantastisk med å faktisk være i et annet land er alt man får oppleve. Helt seriøst, mitt liv hadde virkelig ikke vært like interessant om jeg hadde blitt i Bergen, men det hadde vært trygt og avslappende. Har du problemer med stress, å takle nye situasjoner eller måtte ta på deg oppgaver du ikke liker, er dette ikke noe for deg! Om du ønsker å utvikle deg selv, ta sjangser og ikke ane hva som skjer de neste ukene eller månedene, er det noe å vurdere. Man må starte helt på nytt! Alle matvarer må smakes på nytt, det meste kommer du ikke til å like. Alt du noensinne har kjøpt, må handles inn på nytt og prøves ut enda en gang, for å ikke snakke om å finne ut hvor du skal få kjøpt alt som trengs til ditt nye liv. Ord du har lært og setningene du tenker, trenger et par ekstra sekunder til å formulere seg på et annet språk, og innen du er klar for å være med i en samtale, har noen som regel byttet emne. Du kommer til å ha mye hjemlengsel og gå glipp av mye, og selv om jeg klager over livet her i Soton, vet jeg at jeg hadde klaget tusen ganger mer om jeg var i Norge. Det hadde vært for enkelt, rett og slett.
Å studere i utlandet er veldig vanskelig å forklare, det er noe som må oppleves! Ja, det er noe jeg anbefaler, men bare hvis du virkelig ønsker det og har tro på deg selv. Selvdisiplin er viktig, respekt for andre er viktig og du må klare å "let the small things go", som Rachel sier.
Gjør mye research, spar penger og vit hva du går til så skal det nok gå bra! Selv om jeg sitter i Whalehouse og venter på bedre tider, betyr det ikke at andre trenger å gjøre det samme i sin studietid.Om noen har spørsmål om mine opplevelser, overgangen fra norsk til engelsk skole eller selve universitetet (Southampton Solent University), ikke nøl med å spørre! Jeg hadde ca. tusen spørsmål før jeg tok et valg, før jeg reiste og da jeg kom hit. Takket være mange hjelpsomme mennesker i begge land, har jeg fått svar på kanskje 200 av dem og jobber med å ordne resten underveis. Om du vurderer å dra utenlands i 2012 er snart på tide å bestemme seg for det er mye som skal ordnes i forveien. Lykke til, allerede!
