Når man har vært i Hemsedal med kun studenter i fire dager er det lett å bli litt ør og glemme saker og ting. Alt man tenker på er å komme seg inn i bussen fordi man har ventet på den i to timer i minus tolv grader... Kanskje man finner ut at man skal sette seg inn på en kafé og vente, om det bare er for å få tilbake følelsen i fingre og kinn. Plutselig kan telefonen ringe og i andre enden sier en stemme at bussene har ankommet. Da løper man gjerne for å rekke denne bussen som man faktisk har ventet veldig lenge på, finner bagen sin og hopper inn før dørene lukkes. Akebrettet har sikkert noen andre lagt inn for deg, er lett å tenke.
Du har selvfølgelig kommet inn på den siste bussen, og begge de andre bussene har kjørt. Sjåføren snakker i mikrofonen om toalettbesøk og bossoppbevaring før han tråkker på gassen og kjører avsted. Alle er lykkelig, alle vil hjem. Det er da man kanskje oppdager mellom et par av bussene som står parkert at neimen, er ikke det akebrettet ditt? Med bagen din oppå? Du tenker gjerne at det bare kan stå, før det plutselig går opp et lys om at du ikke skal tilbake til Hemsedal igjen. I alle fall ikke på noen år. Man må bare brøle STOPP! slik at sjåføren gjør nettopp dette og rope til alle sammen at man har glemt igjen tingene sine. Hele skolen tror du er en idiot og begynner å le, mens du løper over parkeringsplassen i rosa og oransj one piece og deretter drar akebrettet med bagen tilbake til bussen. Alle ser på og det blir applaudering når du kommer inn igjen.
Jeg sier bare at dette kan være en legendarisk måte å avslutte en magisk tur med vinterleker i Hemsedal på. Kanskje?
Hvis du klikker her kommer alle bildene fra turen til å vises på din skjerm.
