Jeg har følt meg helt fantastisk i dag! Ute regnet det så sinnsykt, jeg satt inne i pysjen, drakk kaffe og jobbet med D&AD briefene. I totiden kledde jeg meg opp i zebrastrømpis, skjorts, den rutete skjorten og accessories som ikke matchet og jeg elsket det! Berit har tydeligvis kommet til England også, så jeg tok meg en ekstra kopp fylt av koffein mens jeg puttet foret tilbake i vinterjakken. Så var det ut på tur, aldri sur. En kjapp halvtime med Professional Context, litt diskutering av D&AD briefene og etterpå karakterutdeling fra RSA. Jeg fikk en B1. Klarte ikke å slutte å måpe. Jeg fikk trekk fordi jeg startet å jobbe to uker før hand up, men excellent på design og idé. For real?
I sjokk forlot jeg Below Bar, men straks jeg var ute av bygget måtte jeg kontakte noen. Jeg ringte både Anja og Helene, men de var i fotolaben og fremkalte filmene sine så ingen svarte. Dermed stod jeg ute i pøsregnet og sendte en mail i CAPS LOCK til Christine. Det er vel ingen som har fått høre det like mye som henne, hvordan jeg har slitt med RSA- oppgaven. Hjertet mitt hopper i glede når jeg også får svar i CAPS LOCK.
Gledesrusen og adrenalinet stoppet ikke med det første. Jeg skrek i glede da Helene foreslo filmkveld, danset og sang til Robyn for full hals, det hele mens jeg designet side opp og side ned i VisRes. Tiden forsvant fra meg og plutselig satt jeg her med fem A3- ark. I hodet mitt hører jeg den ene setningen som kan motivere meg helt frem til påske, om ikke lenger: "Next time I want to see an A…"
